Intet nytt fra vestfronten

Tittet litt på bloggen til Roar, og ble mektig imponert og tenkte jeg også skulle skrive litt om alt det spennende som skjer i mitt liv...
Men, hva skal man skrive?
Etter den forrige posten min med litt midnattssvada om bomber og ballonger i midtøsten er vel tankene litt mer tilbake der de hører hjemme.
Fra Bergen kan man berette om at 2 uker med fadderarrangementer er over. Det har vært 2 utrolig artige uker, med mye sosialt og mange hyggelige fadderbarn. Kunne sikkert fortalt mye svada om rebusløp, dåp, byvanding(les: pub-til-pub runde), homecoming etc etc, men av hensyn til sarte sjeler og selektivt amnesi velger jeg å ikke skrive om det her.
Er vel først etter studiestart her i Bergen at jeg har fått sommerferiefølelsen, men 2 uker holder i massevis. Nå er alt tilbake til det vanlige med øs-pøs-regnvær, pokerkvelder med gutta og fotball på tv, med et og annet innslag av pensumlesing. Omtent like spennende som en Tore Ryen komedie. Som et bilde på hvorfor jeg gidder å skrive blogg om ingenting, kan jeg nå si at jeg ikke gidder å skrive mer fordi jeg skal se Aalesund - Løv-ham direkte fra Adeccoligaen på tv... MMMmmmmmmorro.

Å bombe Libanon

Har sittet og lest kronikkene til Gaarder i Aftenposten, og påfølgende kommentarer fra mer eller mindre opplyste mennesker. Over halvparten av kommentarene er bommer like mye på mål som en 70 åring som forsøker å pisse stående, og argumentene - ja, dere får lese selv.

Hvem som har "rett" eller "galt" i denne konflikten kan diskuteres i det uendelige, og i mine øyne finnes det iallfall ingen good guy i denne storyen. Men angående Israels kontinuerende offensiv på libanesisk territorie har jeg spekulert litt rundt følgende setting:

Sett at IRA på ny skulle finne på å utføre en terroraksjon i London, og at britene hadde svart med luftangrep og påfølgende invasjon av Irland. Hvordan ville verdenssamfunnet reagert på det?

Hvor sammenlignbart dette er kan man nok diskutere - og jeg er åpen for kommentarer - men tilfelle er at i likhet med Hizbollah har IRA støtte fra befolkningen og til dels regjeringen i "hjemlandet". Likhettrekkene er faktisk overraskende mange. Forskjellen er vel den at britene ikke er "Guds utvalgte folk".

Tankeeksperimentet om Irland og IRA kan overføres til andre settinger også. Thomas Hylland Eriksen skrev en kronikk i Aftenposten i etterdønningene etter Gaarders kronikk hvor han sammenlignet Israels nyttårsfeiring i Libanon med effektiviteten av å bombe Sicilia for å bli kvitt mafiaen. Og vi har faktiske hendelser som bombingene og invasjonene av Afghanistan og Irak for å bli kvitt terrorisme. Terrorfrykten har vel aldri vært høyere enn nå? Og hva er målet med terror? Nettop det å spre frykt! Det er ikke lidelsene de grusomme handlingene i seg selv medfører terroristene er ute etter. Terror er frykt!

Til slutt spør jeg meg selv; Hva ønsker Israel å oppnå?
Det er vel knapt noen som lenger husker årsaken til at Israel startet offensiven mot Hizbollah(les: Libanon). Jo, Hizbollah hadde kidnappet en Israelsk soldat, og Israel svarte med bruk av militærmakt for å redde denne stakkars soldaten. Hva som skjedde med ham har jeg ikke sett at mediene har ofret en eneste linje med spalteplass i ettertid.Og tilbake til spørsmålet mitt om hva Israel ønsker å oppnå. Grunnen til at jeg undrer meg er at i konflikten med terroristorganisasjonen og "geriljagruppen" Hizbollah, velger Israel å bombe all den viktigste infrastrukturen i Libanon, skoler og fabrikker. Om en slik bombing vil påvirke Hizbollah i nevneverdig grad ser jeg som lite trolig, men staten Libanon er satt 10-20 år tilbake i tid.

Kos dere med dette videoklippet av en heller ustødig talskvinne(!) for en gruppe israelsvenner: Det var jo bare en steinrøys

Ilia iacta est!

Får si som Julius; "terningen er kastet", og nok en meningsfylt blogg får se dagens lys - i motsetning til hva undertegnede har gjort denne sommeren.
Bloggen ser i skrivende øyeblikk - som ikke er det beste tidspunktet å bestemme seg for å lage blogg på - ut til å bli en søppeldynge hvor jeg kan samle mine mer eller mindre geniale tanker og idéer. Tanker som sprer seg like mye i hytt og pine som bena til Idol-Tone etter en fuktig kveld på byen. Venner, studieliv, fotball og andre mer eller mindre viktige og uviktige ting her i verden vil være hyppig omtalte emner.

Sommeren har frem til nå i hovedsak dreid seg om Edvard Munch, Sigrid Undset og Kristian Birkeland - avbildet på edelt bommulspapir med sølvstripe.Jobbing på psykiatrien, og planlegging av bryllup har gått hardt ut over det sosiale livet de siste ukene. Men unge Birkeland har store planer om å komme sterkt tilbake de kommende ukene. Kaste bort tida i solsteken med grillings og Jack Jonhson på spilleren står høyt oppe på lista over planlagte tiltak - men allerede 14 august er det "skole" igjen. 2 uker med fadderuker er en høydare i studentlivet. Gleder meg allerede til å manipulere og herje med ungfolene og ripsa som inntrer i Hippokrates' gjerning ved UIB. Planene er mange og store, og de følgende oppdateringene vil nok dreie seg mye om disse aktivitetene...

Fred og Kjærlighet!
vevmester Birkeland.