søndag, august 13, 2006

Å bombe Libanon

Har sittet og lest kronikkene til Gaarder i Aftenposten, og påfølgende kommentarer fra mer eller mindre opplyste mennesker. Over halvparten av kommentarene er bommer like mye på mål som en 70 åring som forsøker å pisse stående, og argumentene - ja, dere får lese selv.

Hvem som har "rett" eller "galt" i denne konflikten kan diskuteres i det uendelige, og i mine øyne finnes det iallfall ingen good guy i denne storyen. Men angående Israels kontinuerende offensiv på libanesisk territorie har jeg spekulert litt rundt følgende setting:

Sett at IRA på ny skulle finne på å utføre en terroraksjon i London, og at britene hadde svart med luftangrep og påfølgende invasjon av Irland. Hvordan ville verdenssamfunnet reagert på det?

Hvor sammenlignbart dette er kan man nok diskutere - og jeg er åpen for kommentarer - men tilfelle er at i likhet med Hizbollah har IRA støtte fra befolkningen og til dels regjeringen i "hjemlandet". Likhettrekkene er faktisk overraskende mange. Forskjellen er vel den at britene ikke er "Guds utvalgte folk".

Tankeeksperimentet om Irland og IRA kan overføres til andre settinger også. Thomas Hylland Eriksen skrev en kronikk i Aftenposten i etterdønningene etter Gaarders kronikk hvor han sammenlignet Israels nyttårsfeiring i Libanon med effektiviteten av å bombe Sicilia for å bli kvitt mafiaen. Og vi har faktiske hendelser som bombingene og invasjonene av Afghanistan og Irak for å bli kvitt terrorisme. Terrorfrykten har vel aldri vært høyere enn nå? Og hva er målet med terror? Nettop det å spre frykt! Det er ikke lidelsene de grusomme handlingene i seg selv medfører terroristene er ute etter. Terror er frykt!

Til slutt spør jeg meg selv; Hva ønsker Israel å oppnå?
Det er vel knapt noen som lenger husker årsaken til at Israel startet offensiven mot Hizbollah(les: Libanon). Jo, Hizbollah hadde kidnappet en Israelsk soldat, og Israel svarte med bruk av militærmakt for å redde denne stakkars soldaten. Hva som skjedde med ham har jeg ikke sett at mediene har ofret en eneste linje med spalteplass i ettertid.Og tilbake til spørsmålet mitt om hva Israel ønsker å oppnå. Grunnen til at jeg undrer meg er at i konflikten med terroristorganisasjonen og "geriljagruppen" Hizbollah, velger Israel å bombe all den viktigste infrastrukturen i Libanon, skoler og fabrikker. Om en slik bombing vil påvirke Hizbollah i nevneverdig grad ser jeg som lite trolig, men staten Libanon er satt 10-20 år tilbake i tid.

Kos dere med dette videoklippet av en heller ustødig talskvinne(!) for en gruppe israelsvenner: Det var jo bare en steinrøys

Dagens Pondus